En norsk designlegende
På tirsdag var jeg på foredrag på Kunstindustrimuseet holdt av selveste Sven Ivar Dysthe, en av vår tids største industridesigner. Her kunne vi se arbeid fra hans svennemøbel utført som 19 åring, et flott stykke møbel designet til sin far, og helt til møbler designet for Gardermoen flyplass i 1994. Ikke visste jeg at det var så mange gjenkjennelige møbler Team Dysthe har gjort, og det var en fornøyelse å være med på en reise gjennom så mange tiår. Alt fra minimalistisk 60 talls design til sekkestativer Bærum kommune tok i bruk fra 1975 (søppelkassene i grønt metall og trepanel har du sikkert sett). Enda mer heldig var jeg da jeg kom på gruppen til Dysthe som selv kunne forklare tanker og ideer rundt hvert møbel, og ikke minst hvilket møbel han er mest fornøyd med.
Serien 1001-5001 er flotte møbler. Med stål, skinn og palisander. Dette er møbler som Dux satset på og solgte en hel del til USA, kanskje ikke så rart da at 1001 dukker opp i Mad Men.
Det er flere av Dysthes møbler jeg blir imponert av, de har rene og enkle uttrykk, rette linjer, stål og skinn og sklir lett inn i dagens hjem (de som er litt opptatt av historien, vil ha et hjem med personlighet, en eklektisk stil). Jeg er fan av System Dysthe fra 1960 som minner meg om bokhyllesystemet String, stolen Flueline fra 1963 som er en moderne versjon av en ørelappstol og ikke minst stolen Planet som er basert på samme prinsipp som en tennisball (legg merke til kul detalj i basen, tre og stål).
Fora Form har relansert flere av Dysthes design som Planet og Popcorn, begge basert på matematiske formler. Popcorn var dessuten hovedstolen til Hennie Onstad senteret da det åpnet i 1968. Stolen ble relansert på møbelmessen i Stockholm i 2012.
Jeg visste ikke at Dysthe hadde designet lamper. Butterfly har blitt relansert av Northern Lighting og disse har jeg allerede spesifisert til et prosjekt. Butterfly anno 2012 kommer i slitt kobber, og den er vakker, enkel og tøff.Den har sin størrelse og utforming etter begrensningene til en skoeske som Dysthe lekte seg frem med.
Konglependel er heller ikke så verst og fortjener en relansering disse dager. Den var stanset i farget aluminium, messing eller kobberfarge, begge like fine.
Meg med Team Dysthe (Sven Ivar & Trine Lise Dysthe)














































































































































