Serien 1001-5001 er flotte møbler. Med stål, skinn og palisander. Dette er møbler som Dux satset på og solgte en hel del til USA, kanskje ikke så rart da at 1001 dukker opp i Mad Men.

Det er flere av Dysthes møbler jeg blir imponert av, de har rene og enkle uttrykk, rette linjer, stål og skinn og sklir lett inn i dagens hjem (de som er litt opptatt av historien, vil ha et hjem med personlighet, en eklektisk stil). Jeg er fan av System Dysthe fra 1960 som minner meg om bokhyllesystemet String, stolen Flueline fra 1963 som er en moderne versjon av en ørelappstol og ikke minst stolen Planet som er basert på samme prinsipp som en tennisball (legg merke til kul detalj i basen, tre og stål).

Fora Form har relansert flere av Dysthes design som Planet og Popcorn, begge basert på matematiske formler. Popcorn var dessuten hovedstolen til Hennie Onstad senteret da det åpnet i 1968. Stolen ble relansert på møbelmessen i Stockholm i 2012.

Jeg visste ikke at Dysthe hadde designet lamper. Butterfly har blitt relansert av Northern Lighting og disse har jeg allerede spesifisert til et prosjekt. Butterfly anno 2012 kommer i slitt kobber, og den er vakker, enkel og tøff.Den har sin størrelse og utforming etter begrensningene til en skoeske som Dysthe lekte seg frem med.

Konglependel er heller ikke så verst og fortjener en relansering disse dager. Den var stanset i farget aluminium, messing eller kobberfarge, begge like fine.

Meg med Team Dysthe (Sven Ivar & Trine Lise Dysthe)

Her er ihvertfall noen fargerike bilder som jeg håper lar seg inspirere, enjoy!

Etter å ha tilbragt en time på the Thief, liker jeg Petter Stordalen bedre. Sikkert etter alt det Dominique fortalte. Men med dette hotellet liker jeg byen min enda bedre, og det er jo slike konsepter som dette, jeg vil at Oslo skal ha. Nå får tiden vise om slike hoteller overlever her. Hotellet består av 119 rom (alle med fjordgløtt vil jeg kalle det, ikke utsikt som det står på nettsiden deres) og et hotelrom pr.pers er fra kr 1800-2500 kr. Det er klart det er dyrt. Men man får special treatment. Er du heldig, vil det ligge en helt spesiell personlig overaskelse til deg på rommet når du ankommer, du kan få en privat treningstime når som helst på døgnet, du kan bli liggende i sengen hele dagen om du ønsker (og ingen andre gjester vil se et not disturb skilt utenfor døren din, her har de laget et «hemmelig» system), du kan nyte et gratis kunstgalleri selv i heisen.

Hotellet er designet av Mellbye arkitekter og interiørdesigneren Anemone Wille Våge, og resultatet fremstår som veldig gjennomført. Detaljene er vakre, og jeg har egentlig ikke noe dårlig å si om det. Hotellet er medlem av det internasjonale nettverket Design Hotels. Jeg digger tanken om et kunsthotell der det skal være litt posh, og da får det bli med ett glass hvitvin eller to en fredag. Men jeg vil føle meg bra, og er jeg heldig møter jeg en spandabel kjendis (mannen min møtte Steven van Zandt her en torsdagskveld. Det trakk litt ut og jeg måtte avlyse yogatimen min fordi han kom hjem 3 timer for sent og var egentlig ganske sur helt til jeg fikk denne lappen)

Sune Nordgren er den som skal få rosen for all den kule kunsten her. Han har tidligere vært direktør for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Dessuten er the Thief veldig heldig med sine naboer som Astrup Fearnley Museet, Stolper + Friends, Galleri Gerhardsen og Gerner Oslo, Galleri Brandstrup og Pushwagner Gallery.

Ta en tur innom, det er absolutt verdt det! Artisten Ellie Goulding har sagt at besøket på the Thief har vært den beste hotelerfaringen hittil, og det sier noe om en viktig person som har vært på spesielle hoteller rundt om i Europa.

Detaljene, skjøter og overganger her er veldig bra utført. Belysningen bak håndløper innfelt i veggen er effektfull.

Inngangspartiene er utsmykket med mørkere trepanel og 3 Tom Dixon lamper i taket. Designeren ønsket at rommet skal «starte» allerede ute i korridoren. Her var det en rolig og behagelig stemning, ikke noe bråk fra hverken gjester, heiser og stuepiker.

Noen av bildene er fra nettsiden til the Thief

Vennligst fyll ut skjema og trykk send. Du vil da snarlig motta et pristilbud fra oss

Jeg har bodd i Oslo hele mitt liv, bare noen år i utlandet. Men kjære Oslo, du er alt for meg!

Her om dagen tok vi en tur til sentrum. Etter at jeg flyttet fra byen til the suburbs for ca 2,5 år siden, trenger jeg ihvertfall en dose innsprøytning med det urbane i ny og ne. Det holder ikke bare å jobbe i byen, man må ut å kjenne og føle. Og turen startet på gode, gamle Løkka (Grünerløkka). Vi dro ned til Popsenteret, og det var absolutt verdt et besøk.

Opplevelsessenteret er for folk i alle aldere, og viser norsk populær musikk fra 1904 til i dag over 4 etasjer. Med 2 små gutter på 5 og 7 år, tilbragte vi flere timer her. Hele familien lagde egen sang i studio, og ble tatt bilde av iført kule kostymer som ble platecover. Mens barna ble med på popstjerneskolen, kunne mannen og jeg høre på norsk musikk jeg hadde glemt, bla den fantastiske sangen Should’t have to be like that til Fra Lippo Lippi. Ellers besøkte vi en litt for liten utstilling med fotoer fra punken i Oslo fra 1980-82. Noen interessante bilder var det å se, men jeg ble litt skuffet da jeg husker punken som en svært eksotisk, skummel, annerledes og fasinerende gruppe av mennesker fra jeg var liten og kunne studere de i stillhet fra et bilvindu kjørende gjennom sentrum som 5 åring. Skulle bare ønske den var litt større… Bildene er tatt av fotografen Marianne C Brantsæter som tilbragte flere uker med punken.

Schousplass har lenge vært i forvandling/ombygging, og noe har dessverre ikke blitt like bra. Hvorfor det blir sånn, synes jeg er merkelig. Spesielt med tanke på at dette prosjektet har pågått i så mange år, også klarer likevel Oslo kommune å si ja til at det blir satt opp en stygg aluminiumsboks, tatt fra alt som har med estetikk å gjøre, og blir sikkert revet om et par tiår, eller rehabilitert om 5.

Vi avsluttet vår dagstur på Mathallen, et sted jeg ennå ikke hadde vært. Drivved har levert møbler her, både bord og bar hos Atelier Asian Tapas. Veldig kule barbord, veldig god mat og veldig bra service. Her skal vi tilbake!

Mathallen er ikke som de svenske saluhallene eller andre matmarkeder i Europa. Det er et liksom forfinet matsted der smårestauranter har fått litt for stor plass å boltre seg på. Her finner du ingen høne med fjærene på. Men jeg er glad vi har fått Mathallen her, fordi det er et sosialt sted året rundt, det er fine og intime spisesteder, bondens marked, ferske grønnsaker og Norges lengste bar er i kjellern. Dessuten liker jeg lokaliseringen. Dette er midt i mellom øst og vest. Det ligger inntil Akerselven og kule Blå er bare et steinkast unna. Det er urbant og levende.

Jeg elsker nemlig Oslo akkurat for lokaliseringen. En svensk kollega sa til meg her om dagen at jeg burde føle meg privilgert som bor i en by der man kan nyte alle fire årstider, Om våren plukker vi blåveis på Bygdøy, jogger i skog og mark og kan se kongen på slottsbalkongen på 17. mai (det kan ikke dere i Bergen ). Om sommeren kan vi putre/ro/seilie til en øy i en vakker skjærgård, telte i Nordmarka, sykle til jobb, sitte på kafeer i gamlebyen eller på et hot sted på Tjuvholmen, plukke jordbær på Lier, Om høsten kan vi plukke sopp i skogen, dra på høstutstillingen på Kunstnernes Hus. Og om vinteren, denne søndagen i mars. Før alt det urbane, startet vi dagen i knallsol i slalåmbakken på Kolsås. Her er det to store bakker og flere småbakker for de litt mindre.

Jeg vokste opp på Grefsen med to skianlegg nesten rett bak huset, Trollvann og Grefsenkleiva. Og med Maridalen og Lillomarka til gode turer på langrenn. Rundt StorOslo finnes sikkert 15 forskjellige alpinanlegg, og hele byen er omkranset av marka. Vi har beach og skjærgård, og som tidligere nevnt. Vi har 4 årstider. Jeg elsker deg.

Jeg liker Oslo for at vi har kanskje Europas minste bebodde kongelige slott.

Jeg kaller denne bloggen husene mine…. fordi det er lov å drømme. God helg og la deg inspirere….

..

Messen er hovedsaklig for kontor og hjem, og bærer tydelige preg av den skandinaviske minimalismen. Og etter at vi var i Milano i april i fjor, er det få nyheter å finne. Det er likevel en fryd å se alle de vakre møblene, de tydelige retrotendensene i sofaer og småbord, mye gull, sølv og bronse. Naturlige materialer som treverk i bord og stoler. Rike stoffer i velour og store mønstre. Farger som gult, blått og grønt. Deilige messestander med gjennomtenkte løsninger. Dette var en inspirerende tur, ikke minst besøk på Berns Hotel/salonger med Ross Lovegrove (som også er svært opptatt av materialenes opphav) og senere et nytt møte med han på Lydmar Hotel som har en utrolig fin og stemningsfull restaurant/lounge/bibliotek.

Da jeg kom på jobben i dag, spurte en av mine kollegaer om vi skulle gjøre en avtale. I 2013 skal vi ikke shoppe noe til oss selv før 1. mai. Jeg har vært inne på tanken da jeg leste om en gammel bekjent som har startet gruppen stoptoshop på facebook. Dette handler ikke bare om at vi har nok av klær og sko, men det handler om en ny holdning til gjenbruk, miljø og rett og slett sunn fornuft! Ja, jeg er med. Jeg skal ikke shoppe noe til meg selv, først og fremst til 1. mai.

Som nyttårsforsett hvert eneste år, skal det trenes mer. Jeg skal fortsette med ashtanga yogaen som jeg mener alle har godt av. Jayoga i Bærum er der det praktiseres hver onsdag. Et bra sted, med gode instruktører, flere workshops i året for liten og stor, og jeg blir godt humør av å være her. Plutselig klarer kroppen saker og ting jeg trodde jeg aldri den ville klare. Dette er noe jeg gledelig viser frem på fest til mine venninner, noe de har begynt å bli lei av – men det har ikke jeg

Vi har nå kommet halvveis inn i januar, og et av mine mange forsett var faktisk å blogge mer. Ja ja, her kommer første blogg i januar – bedre sent enn aldri…

Jeg skal sette av mer tid til barna. Jeg vil hente tidligere i barnehage og skole, ihvertfall en gang i uken. Jeg skal leke mer med dem, vi skal være mer kreative sammen, og litt mer sporty sammen. Mer på ski og skøyter, kanskje dette er året jeg skal lære meg piruett på skøyter? Jeg har alltid drømt om å være en sånn dame som plutselig tar noen triks, enten om det skulle ha vært på stupebrettet eller skøytebanen eller ta frem en gitar og spille en Neil Young sang. Kan noen lære meg piruett?

Godt nytt år, må 2013 være det året med mindre krig og naturkatastrofer, mer kjærlighet og håp. I 2012 mistet jeg pappan min. La 2013 bli det året ingen går bort.

For et par uker siden kom jeg over en kjole fra Gant. Jeg har ikke prøvd den, men illusjonen av en perfekt jul med meg i denne kjolen, er så å si 100% perfekt, der jeg står i døråpningen og tar i mot gjestene mine mens rådyrene står under treet i hagen og spiser av juleneket.

På lørdag i verste julerush, snublet jeg over en butikk på Sandvika Storsenter jeg likte meg svært godt i, nemlig Olivias verden. Her hadde de noen helt rå belter, en helt perfekt gave til kjæresten. Kostet rundt kr 1300,- Jeg ønsker meg et i brunt, blått eller beigt. En ting jeg har funnet ut i mine «eldre» dager, er at stjerner og hjerter er ikke min greie.

I denne butikken fører de også merket Decadent Copenhagen, et merke jeg har siklet lenge på etter at en av mine kollegaer kjøpte en veske tidligere i år i en herlig muldvarpfarge. Jeg kunne gjerne hatt en i blå eller kanskje være så gal som en i orange…. Den er enkel, tøff og utført i vakkert skinn.

Jeg har ennå ikke funnet de perfekte skolettene, men her var det et utvalg av skoletter, støvletter og biker boots. Jeg likte spesielt godt bootsene fra Tag Oslo, Marea til kr 1299,-

Denne gangen kommer heller ikke en av mine yndlingsbutikker unna, nemlig Eske på Bislett. For 2 uker siden var jeg så heldig å være invitert på lanseringen av den nye serien til Tom Dixon, nemlig Eclectic. Serien var selvfølgelig veldig kul, men favoritten er fra Etch, Etch Brass. Denne lampen vil passe helt perfekt i min trapp. Apropos messing, er jeg 100% sikker på at vi kommer til å se mer av det i 2013.

På Eske har de flere kule julepresanger, og det bør besøkes før jul. Det er her du finner de mest interessant julegavene, det er disse som gjør giveren til en person med mer substans (etter min mening). Jeg digger glassvasene fra Kate Hume som kommer i mange forskjellige farger. Og glasskolbene som inneholder et eksotisk insekt. Kanskje noe for broren min?

På Eske har de også en stol jeg har ønsket meg lenge, nemlig Acapulco stolen. Den er like kul inne som ute, og jeg skulle gjerne hatt tre av de på verandaen.

Jeg har også funnet en bra nettbutikk, fermliving.com. Her er det mange fantastiske gaver til både liten og stor, og til meg selvfølgelig. Jeg liker vasene, også den i gull som kommer fra Blomingville.      

For å gjøre stuen enda mer interessant, gjennomført og personlig, er det vel kunst som er prikken over i’en. Hva med kunst fra selveste Pøbel. Det er sjeldent man finner noe så tøff kunst, noe man også kan kjenne og føle på. Street Art er og blir kult, enda kulere når det er 100% norsk og ekte og unikt.

God jul, lykke til videre i hamstringen av gaver. Håper noe av det jeg ønsker meg, kan være til inspirasjon for gaver til noen av dine nærmeste…