Yndlingen er sangen Somebody that I used to know av Gotye & Kimbra, to artister som synger mot hverandre i en slik troverdig måte at du tror de har et ekte kjærlighetsproblem. De kommer fra den andre siden av jorden. Hun fra New Zealand og han fra Australia, 2 land jeg gjerne vil dra til. Har alltid hatt lyst til å bo i Australia, i en av storbyene, og barna går på skole der og jeg jobber i et av byens hotteste arkitekturkontorer.

Jeg dedikerer denne lille bloggen til 2 personer. Først til Etta James som døde 20. januar i år (Sangen Levels, Avicii, samplet fra Something’s got a hold on me) i en alder av 73 år. Hun var en amerikansk R&B, jazz, rock & roll sangerinne og låtskriver, altså veldig talentfull. Rest in peace. Også hurra til Justin Timberlake som fyller 31 år i dag, det hørte jeg nemlig på P3 i dag

Spilleliste: Thilde Januar

På letingen har jeg funnet noen bilder jeg bare må dele med dere. Har alltid lurt på om kjendiser er venner med andre kjendiser. Også er det noe inne i meg som tror at kjendiser hadde det mye kulere før. Nå skal alle vite alt om alle, folk holder øye med alle, og twittrer/tar bilder av kjente mennesker overalt. Når jeg ser på disse bildene fra 70 tallets osv, blir jeg litt misunnelig som ikke kunne henge med disse kule menneskene her…

Sjefen min fortalte meg her om dagen om sin fasinerende interail tur i 1963. Han hadde endt opp i Cannes, blakk, men fant en rik tysk dame som gjerne ville varte han litt opp. Det ble fest og morro dagen lang, og en dag sovnet han på stranden av utmattelse etter en lang tur. Da han våknet opp noen timer senere, skjønte han straks at han hadde forvillet seg til en nudist strand. Han lå og så ann situasjonen da han til sin store forbauselse la merke til en skjønnhet, splitter naken, 2 m fra han, som han visste han hadde sett før. Nemlig Brigitte Bardot. Hun er en av de vakreste jeg vet om, og takk for alt hun har gjort for dyrene. Hun er visst veldig syk nå, så jeg sender henne noen varme tanker. Her er hun avbildet med Alain Delon (også kalt den mannlige Brigitte Bardot) og  Eddie Barclay, fransk musikk produsent. Så kul med flosshatt!

Barske Steve McQueeen (1930-80), Paul Newman (1925-2008), Barbara Streisand og Sidney Portier. For meg ser det ut som 4 gode venner. Bare se på King of cool (Steve) som ser så kjekkas ut, Paul Newman er ikke så verst han heller. Husker hvordan mamma pratet om disse gutta, og jeg tenkte bare at de var ekle og gamle. Apropos kjekkaser, se bildet nedenfor.

Jack Nicholson, Lauran Bacall og Warren Beatty. 3 andre gode venner som har det gøy. Lauren Bacall var forresten gift med Humphrey Bogart, de var gift helt til han døde av kreft i 1957. Humphrey kalte Lauren, Baby, også når han omtalte henne. Warren Beattys søster er Shirley MacLaine.

Dette bildet tror jeg er fra Studio 54, nok en tid, et sted jeg gjerne skulle ha tatt tidsmaskinen til. Halston, en revolusjonerende motedesigner i sin tid (jeg elsker de lange kjolene), Bianca Jagger, Jack Haley jr (filmregissør) og Liza Minelli (de var gift på dette tidspunktet) og sist men ikke minst Michael Jackson. Her ser han liksom så normal ut, og glad.

Keith Richards, Tina Turner og David Bowie

Star struck Kate Moss, sjalu Johnny Depp og crazy Iggy Pop. Mannen min har vært backstage med Iggy Pop!

Bob Dylan og Johnny Cash (1932-2003), den mest betydningsfulle countryartist ever. En av de siste låtene Johnny spilte inn var en versjon av Nine Inch Nails “Hurt”, ett år før han sovnet stille inn i 2003. Sangen spilte vi i begravelsen til fettern min, en vakker cover. Men den vakreste er In my life…

David Bowie (som ser ut som kan knekke i to) og Elisabeth Taylor (1932-2011)

Charlie Chaplin (1889-1977) og Albert Einstein (1879-1955). Lurer på hvordan disse to egentlig var.

Mick Jagger, Madonna & Tony Curtis (1925-2010)

Et festlig bilde med Mr.T og Nancy Reagan. Hva ønsker du deg til jul, jenta mi?

Salvador Dahlí (1904-1989) og Coco Chanel (1883-1971),

pioneren av fransk mote

Jeg velger å avslutte med Marilyn Monroe (1926-62) fra dette photoshootet som jeg har blitt så nysgjerrig av, som har resultert i denne bloggen.  Man ser ulike situasjoner på bildene, man ser en historie og klarer nesten å leve seg inn i det ene øyeblikket. Fotografen Bert Stern tilbragte 3 døgn med M.M og fikk tatt tilsammen 2600 bilder av henne. Alle unike og ærlige. Det er ikke noe fasade, det er en avslappet Marilyn, og hun må jo bare være en drøm å fotografere.

Dessverre er det mange på disse bildene som ikke lenger er her på jorden. Men med slike bilder som er vist, blir de levende igjen. Vi kjenner de liksom litt. Så neste venn som kommer på besøk og må ta et lite toalettbesøk, får et lite innblikk i Marilyn Monroes liv, 6 uker før hun dør 5 august 1962, av en overdose sovemedisin?

Den britiske skulptøren, Jason de Caires Taylor har skapt 400 cement skulpturer til et museum på havbunnen i National Marine Park of Cancun i Mexico. Det åpnet i november 2010 og er det største prosjektet i sin sjanger. Skulpturene er korallvennlige, og forandres hele tiden på hver sin unike måte ettersom tiden går. Dette er kunst med en hensikt i forhold til miljøet for å bidra til et bedre økosystem. Verkene ble skapt av avstøpninger til levende mennesker, de fleste lokale innbyggere på Grenada eller i Cancun. Den tette samlingen av mennesker er ment å illustrere hvordan vi alle må ta stilling til alvorlige problemstillinger knyttet til vårt miljø. Jeg liker også skulpturene som viser en alminnelig fet mann som spiser en burger. Hvorfor skal naturalistisk kunst ofte være et glansbilde av vår hverdag? Ihvertfall, se vakre skulpturer på ca 6 m dyp i Mexico. Jeg er bergtatt.

Kunstneren har også skapt liknende skulpturer, men hentet inspirasjon fra et gammelt maleri, Ophelia (1852) malt av Sir John Everett Millais. De fungerer som symboler på gammelt og nytt, og er et skille mellom gamle byen og den nye byen, Canterbury i England.

Dette er en god blanding av chill out, rap, funk og litt house, og nok en gang har jeg oppdaget enda flere talenter, samtidig som “de gamle” aldri forlater meg. Listen inneholder Groove Armada igjen, og deres siste album, Black Night, overasker ennå. History er en låt som er fantastisk til både fest og god bakgrunnsmusikk.

Zero 7 er et nytt band jeg liker. De er en duo fra England med downtempo musikk som har flere gjesteartister på de behagelige låtene. Alle de 3 utplukkede minner meg om et av mine yndlingsalbum, nemlig Moon Safari med Air, endelig noe i samme duren. Også er det Kaizers Orchester med den suverent bra låten, Drøm videre Violeta. Rett og slett finnes det mye bra skandinavisk musikk. Her finner du svenske Sally Shapiro, norske Trentemøller, Jonas Alaska og Jonas Kroon, og enda lenger nord islandske Bjørk (jeg elsker denne sangen, får lyst til å bo på toppen av et fjell og ta solhilsen hver morgen).

Det er med stor glede og dele bra musikk med dere. God natt!

Her er spillelisten:  Thilde November

I 2003 åpnet han kontoret/studioet sitt i Kensington, London og virkelig kunne gjøre hva han ville. DNA Stairs ble skapt og er en helt spesiell trapp. Han begynner foredraget med å guide oss igjennom studioet sitt i London, bilder av bokhyller med nøye selektert gjenstander som han enten har blitt inspirert av eller ting han har laget selv. Hensikten med besøket her i Oslo, var å presentere hans nye lampe, Bubblair som selges hos Expo Nova. Men samtidig fikk vi en innføring i hans måte å tenke på, hans erfaringer og inspirasjoner, og hans filosofi bygger på det han selv kaller DNA – design / nature / art. Spesielt godt husker jeg det han sa om forskjellen på design og kunst. Design is predicted, art is unpredicted. Og da er det viktig å ha noe unpredicted/uforventet i design, selv om det er et oppdrag/ønskeliste fra kunden man må følge. Det synes jeg høres riktig ut. Her er ihvertfall noen av mine favoritter fra Ross Lovegrove (navnet er jo helt fantastisk

Forrige uke inviterte en venn meg til butikken sin for lansering av den nye kolleksjonen til Terence Conran, også en designer fra U.K med tilholdsted i London. Jeg vil til London. Dra på juleshopping i London. Det vil jeg! Conran som er kjent for utallige restauranter, bøker og designer av diverse produkter, har nå kommet ut med nye møbler til Content kolleksjonen. Jeg likte veldig godt Duke Armchair, også likte jeg veldig mange ting ellers i Simons butikk. En eske fylt med så mye kult stæsj må bare besøkes. Jeg hadde lyst på ca 90% av alt i butikken, egentlig husker jeg ikke nå hva jeg ikke hadde lyst på…

Eske Interiør ligger i Sophiesgate 16, på et hjørne på Bislett med et svært godt utvalg av forskjellige leverandører. Produktene passer til alle lommebøker, dvs at priser varierer fra 100-30.000 kr. Men alt her inne, enten om det er en presang til en venn eller en sofa til deg selv, er produktene med på å gjøre deg til en litt mer interessant person, vil jeg tro;)

Den blå vesken er fra Vlieger & Vandam og den MÅ jeg ha. Ikke bare er det en kul veske, men den har humor og selvtillit, som Ross Lovegrove Her finnes det også et stort utvalg av annerledes, vakre og humoristiske lamper, bla fra Tom Dixon, Abigaile Ahern med statuer og en liten lampeskjerm som hatt og fuglebur lampe fra La Voliere med vimsete fugler her og der. Men den jeg liker best er uten tvil DbU Vintage lampene som er laget av deler fra lamper på 50 og 60 tallet. Og dette gjør hver lampe unik siden alle vil være forskjellige.

Eske er et sted du må bruke litt tid, og man oppdager nye skatter over alt. Jeg digger hai skjelletet i glassmonteret, de utstoppede sommerfuglene, House of Anne putene, alle telysholderne, lappeteppene og listen fortsetter og har ingen ende. Butikken må besøkes, og var kåret til en av de beste interiørbutikkene i landet. Nå om dagen finnes det altfor mange like, sånne duse farger- lyse rosa-shabby greie-butikker. Eske er esken med alt det rare (og interessante) i, litt som Pandoras…

Barbiene mine fikk også gjennomgå oppussing i hjemmene sine like ofte som rommet mitt. Bøker i hyllene var tatt ut og erstattet med vakre damer i rosa klær og selvlagde møbler i liten skala. Og der bodde de i en årrekke helt til jeg kom i puberteten og var ferdig å leke med leker. Det var faktisk litt trist og pakke dem ned for siste gang. De fikk ihvertfall på seg kåper og jakker under tynne ballkjoler i den store kartongen. Etter ca 22 år har de nå blitt “levende” leker igjen. Min yngste sønn på 3 år synes de er veldig pene, og de har nå fått tildelt nye kjærester, ikke med Ken lenger, men en stor gul bamse og en litt mindre Spiderman. Nok om det. Leker i dag er annerledes, det er mye plast, mye er unødvendig, noen mer politisk korrekt enn andre og det er altfor mange leker som ikke tillater barn å være kreative. Jeg ble likevel fasinert over disse lekene, og kan godt bygge litt lego selv om barna sover…

Dette er architect Barbie utstilt med sitt drømmehus. Hun er en av flere dukker i serien til Matell, Barbie I can be, som består av damer med bra karrierer i hvert sitt yrke. Bra at Barbie også tenker på utdannelse, ikke bare kjoler og sko (som forresten sitter veldig dårlig på den lille foten hennes).

Neste leke ut er fra Lego, serien Architecture som tar for seg kjente arkitektperler rundt omkring i verden av berømte arkitekter. På lego.com kan man lese bra fakta om arkitekten og prosjektets kompleksitet. Min yndling må være av faktisk det som er et av mine drømmehus, nemlig Farnsworth House rett utenfor Chicago, Illinois, tegnet av en de mest inspirerende desingerne som har levd, nemlig Ludwig Mies van der Rohe. Huset ble tegnet til Dr. Edith Farnsworth fra 1945-51, og er et amerikansk ikon. Dessverre stod det i vann høyt opp på husveggen i 2008, en flom som arkitekten regnet som 100års flommen (og ble bygget på stylter), som i dag dessverre skjer hvert år. Ikke bra. Vi må skjerpe oss mennesker, og tenke på at alle har et ansvar for et godt sted å være.

For et par år siden så jeg et program om rike barn i Amerika med dyre vaner. Alle barna ønsket seg et lekehus og foreldrene synes det var en god idé med et miniatyr hus av sitt eget. Nå har man tatt den litt lenger, og tenkt litt mer trend og design, og resultatet er jo kult. Og for de av dere som vil ha en lekestue ute i hagen, dere må vite at det finnes flere ting der ute enn disse typiske små trehusene fra Maxbo og plasthusene fra Toys r us. Dette blir jo som en artpiece i hagen, og antagelig ikke et sted man stuer bort gressklipperen for vinteren. I 2009 startet David Lamolla Kristiansen firmaet Smart Playhouse, inspirert av å lage et lekehus til sin datter og fant ikke det han ville ha. Her finnes både lekehus for innendørs og utendørs, og kolleksjonen er inspirert av nåtidens moderne arkitektur.

Ha en fin lørdag og lek!

]]> http://www.drivved.no/blogg/leker-og-design/feed/ 1 http://www.drivved.no/blogg/behandling-gjennom-vannspa/ http://www.drivved.no/blogg/behandling-gjennom-vannspa/#comments Mon, 19 Sep 2011 20:46:07 +0000 Thilde http://www.drivved.no/?p=4469 I mitt andre år på universitetet, følte jeg for første gang at jeg klarte å naile et prosjekt. Jeg gjorde om en gammel og rusten livbåtstasjon om til et spa. Et behandlingsted som deler av døgnet hadde kontakt med tidevannet, omringet av vakker rullestein på sørkysten av England. Jeg var uten tvil inspirert av Peter Zumthors SPA i Vals i Sveits, et prosjekt jeg ennå er fasinert av. Det enkle, det litt mystiske og bruken av de få materialene. Prosjektet var ferdig i 1996 og skulle helst se ut som det hadde stått der før hotellet ved siden av som ble bygget i 60 årene. Med slik tidløs design kunne det ha vært bygget i morgen eller på 1920 tallet. Check it out!

Jeg er så heldig å få være med på et spennende prosjekt med en kunde som vil ha noe annerledes. Så er det opp til oss designere å få han med på våre tanker og si ja til det meste vi klarer å komme opp med. Det er så deilig med et nytt prosjekt. Man starter med blanke ark og en god vilje. Og så får man håpe at man ikke blir kynisk og likgyldig etter hvert som prosessen pågår. En kollega og jeg har fått ansvaret med å finne en idé og inspirasjon til et spa, og når jeg sitter og gjør min research, er det akkurat som å gli inn i en drøm av nytelse og luksus. Her er et lite knippe av relativt nye SPA.

Spaet er fra Mandarin Oriental Barcelona, og åpnet som første hotel i Europa fra denne kjeden i november 2009. Jeg har ikke vært her, men vil gjerne ettersom at resten av hotellet er like kult. Jeg liker den spartanske innredningen, de enkle linjene og ikke altfor mange materialer. Interiørarkitekten heter Patricia Urquiola, spansk, og er nok et eksempel på multidesigner.

Neste SPA ut er designet av Hirsch & Bedner Associates på Istanbul EDITION Hotel som åpnet mars i år. Designen er basert på tyrkiske tradisjoner med en forenklet hammam og typiske elementer fra tyrkisk arkitektur. Sammen blir det lukseriøse rom med vakre materialer som bronse gulv, sjokoladefarget marmor, vegger med krystaller og enkle lyseffekter. Jeg elsker den steinen på veggen i bakgrunnen. Dette er litt Mies Van der Rohe med “enkelt” bruk av materialer, bla med glass og bruk av stein med masse liv/tegninger i seg. Han er kjent for poetiske aforismer som «Mindre er mer» (Less is More) og «Gud er i alle detaljer» (God is in the details). Mer om han en annen gang siden han er en av mine favoritter. Han døde forresten i 1969.

The Dolder Grand i Zurich er kanskje det beste eksempelet på et nesten litt hellig SPA. Er ikke hele ideen med et SPA besøk å nesten rømme vekk fra hverdagen og ha det så behagelig du bare klarer? Her entrer du en ny verden. Designet av Fosters+Partners, åpnet i 2008. Dette er litt James Bond, noe jeg synes er litt varemerket til dette kontoret. Bildene er fra Fosters+Partners, Wallpaper.

Jeg er inspirert og jeg vil være med å skape et nytt SPA, fortsettelsen følger. Og jeg som har sååååå mange ideer!? Alle hotellene som er nevnt, er virkelig verdt et besøk. Kanskje jeg bør ta en studietur på kontorets regning?

Dagen startet på Doga, og hvor kult er det ikke å ha Jacob kirken som showroom! En annen ting som er kult, er at Oslo kommune støttet for første gang arrangementet i år. Når skal staten Norge skjønne at man må satse på design for å plassere oss på kartet, motivere talenter og skape nye ting enn bare å lene seg på olje og skipping. Ovenfor rocka bord fra Diesel, sjekk ut flott teppe. Nedenfor magiske møbler fra italienske Edra.

Under kirkegulvet fortsatte showet med dyktige håndverkere, belysning og møbler. En av mine yndlinger, Tom Dixon, utstilt med sexy lamper (ikke designeren altså).

På Doga var bla. LK Hjelle utstilt, og jeg har stor respekt for dette firmaet. For det første er det norsk, men det satser på utradisjonell design. Og resultatene er gode, som f.eks denne sofaen her som går ann å gjøres høy (å skape et rom i rommet, og ikke bare ha i åpne kontorlandskap, barna hadde digget og hatt denne hjemme). Sofaen heter Duo og designet av Hallgeir Homstvedt fra Norway Says.

Her er det busser som kjører rundt i hele sentrum med mange stopp her og der, og dessverre fikk jeg ikke sett alle utstillerne, men ikke alle er like spennende. Showroomene på Hydrobygget handlet mer om smarte løsninger, men foajeen her er noe helt spesielt. Dette er minimalisme på riktig måte, kunst som er en del av arkitekturen og materialer som er så typiske for denne tiden (60 tallet, naturbetong og Erling Viksjø, arkitekten som tok patent på materialet, tegnet Hydrobygget og Regjeringskvartalet som jeg håper for guds skyld skal få lov til å stå etter jævelskapen 22.07). Dette er virkelig en Lounge.

Neste stopp er Expo Nova og Berg Studio. Klassikerne på en slik utflukt som dette. Men en ting jeg la merke til denne dagen, var taket på Expo Nova. Det er fredet, slitent og vakkert. En flott kontrast til de dekadente varene som selges her. Jeg elsker det cleane kjøkkenet som er utstilt, akkurat som det er tatt rett ut fra en film på slutten av 60 tallet. Marmor og plast og tre av Poliform.

Jeg har alltid likt showrommet til Berg Studio med 2 etasjer, egen bakgård, liten grusvei i kjellern, stor trapp og midt i Bygdøy allé. Her er jeg imponert over et stort og bra utvalg av så mange forskjellige type møbler og en vakker elefant i trappen. Nå er bussturen over, og vi tar bena fatt ned til Skøyen. Canvas får et lite besøk, men her kjeder vi oss og går videre til Navet. Og enda litt lenger kommer Hole Design, nok et norsk firma jeg har respekt for. Her er det et stort utvalg av forskjellige merker, men mannen bak firmaet er multifunksjonell designer og har utførende prosjekter ved siden av å selge kule møbler. Bra mann!

Over gaten og litt tilbake, ser man en vakker villa, nemlig Galleri Dobag, med spicy tepper i alle rom og etasjer. Alle tepper er plantefarget, topp kvalitet og litt annerledes. Apropos tepper, den morsomste standen var bilverkstedet/garasjen der Kymo tepper var utstilt. Litt gjenbruk, litt grafikk og kule farger. På Dobag var det forresten fest. Og festen fortsatte på Sjølyst Plass, og dette var en bra avslutning med nok et kult showroom, spennende produkter og glade mennesker hos Robert Tandberg. Hos Fritz Hansen fant jeg Favn (designet av Jamie Hayon 2011), og den fant meg. Gleder meg til Designers Saturday 2013….

I denne byen har også min venninne interiørbutikken Gran Domino med et utvalg fra eksklusive møbler til lokal kunstverk. Absolutt en butikk som må besøkes når turen går til denne perlen av en by.Hun er også en av de heldige som har huset sitt her med utsikt over Glomma med sin sterke strøm og byen på den andre siden.

Ja, så var det denne Månefestivalen. Kul festival og mange artister, en del jeg ikke har hørt om, men jeg fikk med meg Motorpsycho, et band jeg ble veldig overasket over, og det liker jeg. Bandet har eksistert siden 1989, og dette høres ikke norsk ut. En dame jeg møtte denne kvelden sa det var en blanding av Lynard Skynyrd og White Stripes, og det høres riktig ut i mine ører. Det bringer tanker til amerikanske 70 talls rock & roll, og kvaliteten på musikken er bra. Men samtidig har musikken jazz og litt elektroniske partier i seg, så hva kaller man sjangeren? Psykedelisk rock.

Siden jeg ikke kom med favorittmusikk i juli, er det en sang som må være med på denne listen. Den har gjort jobben sin i sommer, og heter Pumped up kicks med Foster the People. Det samme gjelder heltinnen Robyn med Call your girlfriend. Hadde jeg hatt muligheten, hadde jeg selvfølgelig vært på Festningsfestivalen 27. august. Her skulle også mine tidligere tenåringsidoler også vært, nemlig Duran Duran (jeg var forelsket i John Taylor). Foster the People er en amerikansk indie popgruppe fra LA, sangen er kul og fengende. Robyn er en dame jeg vil være venninne med, og når man hører på Call your girlfriend merker man så godt at sangen er skrevet og komponert av samme dame. Dette er ikke Beyonce eller Rihanna som får alle sanger skrevet til/for dem.

Jeg har fått to nye favorittband som heter Fous De La Mer og Blue States. Førstnevnte består av 2 menn og en kvinne, og dette er en blanding av Air og St. Etienne (som er girly summer pop,digg). De har holdt på å lage musikk en stund, og har akkurat hatt release av sitt siste album, se nedenfor.

Blue States er fra England, Sussex og har holdt på siden 1997. Samme år jeg kom til England for å bli det jeg er i dag. De har kommet ut med fire album så det er nok musikk å kose seg med. Dette er jo chill elektronisk musikk, downtempo som det kalles, men har likevel en god slump jazz. Begynner jeg å bli voksen? Jazz… Ja, jeg gjør nok det, men likevel velger jeg å avslutte med gode techno klassikere fra 90 tallet som jeg mener alltid vil få hjertet mitt til å hoppe ekstra av fryd. Og en av de beste, er duoen fra Londo,n Groove Armada som kom ut med albumet Black Light i fjor. Gruppen lagde også et av mine favorittalbum, nemlig Vertigo som kom ut i 1999. En av de råeste sangene ever, er åpningsmelodien, Chicago. Check it out and stay cool (vanskelig å ikke føle seg kul med denne i bakgrunnen).

Check out Thilde august

Dette er en god samling av litt av det jeg liker, nesten en liten oppsumering (ikke Madonna nå). Melow, elektronisk, litt soul, litt rap, noe nytt og noe gammelt, Leftfield og nytt fra Groove Armada. Håper du liker denne listen like godt som meg, enjoy.

Å være på bilferie, gir meg en følelse av frihet. Man kan velge om man skal dra til venstre eller høyre, bli et sted man liker seg, eller rett og slett bryte reiseruten. Dessuten liker jeg å se på landskap fra bilvinduet og kjøre gjennom gater jeg aldri har vært i. Turen fra Bilbao til San Sebastian var grønn. Og det å kjøre ned fra fjellene, ned til disse to buktene San Sebastian består av, gir en vakker velkomst. Personlig liker jeg meg best ved havet. San Sebastian er en vakker by, et sted jeg garantert drar til igjen. Utseendemessig minner den meg om en blanding av Portofino, litt Cannes + litt Brighton, med sin strand promende, gamle og ærverdige hoteller, gamlebyen og brostenene, bratte bakker og helt øverst på kollen som skiller buktene står det en stor statue av Jesus.

I San Sebastian finnes en utrolig vakker gamleby med fult av barer som serverer tapas, med andre ord pintxos. Veldig godt, dårlig for karbokur (jaja, vi er på ferie!). Dette er ikke et typisk spansk feriested for oss nordmenn, men det er verdt å ta turen nord i Spania, ikke bare solkysten og Barcelona.

Etter noen dager i en av mine yndlingsbyer, er neste stopp Pamplona, en by jeg har vært litt skeptisk til. Ikke rakk vi okseløpet, og det er helt greit for meg, jeg er ikke fan av opplegget med oksene selv om det er tradisjon osv osv. Tidlig en lørdag morgen, var det tydelige tegn og lukter av vill folkefest. Var dette et sted for små barn? Helt klart (bare ikke akkurat da vi kom). Her var det parader med barn i fokus, store dukker/kjemper som skulle “ta” barna, store områder bare for barnelek og morro. Kult. Og Pamplona er en fin by det (beklager Norge, men jeg synes faktisk ikke det er så vanskelig “å slå” Norge der om ikke det gjelder byer som Ålesund/sørlandsperler/Bergen), men ikke et sted jeg planlegger å dra til igjen. Det er likevel fasinerende å se alle menneskene kle seg i hvitt og rødt og alle aldersgrupper deltar på festen.

Havet kaller, og vi setter oss i bilen og kjører strake 63 mil ned til Albir, La Costa Blanca (med noen stopp). På veien ned må jeg berømme Spania for utendørs kunst og store okser. Det er en fornøyelse å kjøre i Spania! Albir ligger 20 minutter nord for Benidorm og er kjent for å huse mange nordmenn. Selve tettstedet er ikke så veldig fint, litt for mange dårlige prosjekter som har gått nedenom og hjem, stengte butikklokaler her og der, rotete gate system og for mye blanding av arkitektur. Strandpromendaen har kommet seg de siste årene. For 25 år siden, var det nesten ingenting her. Synd man ikke tenker større på et tidlig stadie når man skal bygge opp et sted fra grunnen av. Men det er vel en etterpåklokskap som er kjent over hele verden? Dette er ingen idyllisk strandby som den blir omtalt som, men alt finnes her tross størrelsen. Altea derimot, byen ved siden av, vil jeg si er interessant og vakker.

Men det er jo ikke forsent for et sted for oppgradering eller fornyelse. Albir har fått et av verdens flotteste SPA. SHA Wellness Clinic som det heter fikk utmerkelsen Favorite Spa of Spain 2009 og Best Medical SPA i 2010. Anlegget er troverdig, og ikke minst et av de flotteste hotellene jeg har vært på. Lenger ned i gaten bodde jeg, med samme utsikt som dette flotte anlegget. Carlos Gilardi er arkitekten og Elvira Blanco er interiørarkitekten. Sammen har de laget et perfekt sted for nytelse. Check it out!

Teppet  er derimot vanlig brannteppe som på en snodig måte oppfattes som betong og fungerer i ellers det spartanske valget av materialer. Gangene inn til rommene (og dette gjelder alle etasjene), er helt annerledes enn noe annet hotell jeg har sett. Man føler på kroppen, både for liten og stor, at man er i en film. Man forventer at noe skal skje, og her synes jeg kanskje Jean Nouvel sin etasje, gjorde beste “jobben”. Gangen er mørk, men man skimter noen bilder her og der, men klarer ikke helt å sette ord på hva man ser. Derimot blir man dratt innover i gangen der man i enden ser en videointallasjon av et kvinneansikt som rører svakt på seg. Det skurrer, det er skummelt til og med på dagtid.

Så har Plasma design gjort noe helt spektakulært, noe som minner om hvordan jeg trodde Brødrene Dahl hadde dødd for om de skulle ha filmet sesongen med Spektralstenene om igjen. Barna mine digget denne etasjen.

Natt klubben på øverste etasje, står også den franske arkitekten Jean Nouvel for. Det er to forskjellige barer på hver sin side av heisen. Bak den ene baren, er det et basseng. Jeg vet ikke om dette brukes om kvelden, jeg inntok ihvertfall morgenbadet her. Bassenget er svart (har aldri badet i et svart basseng, men det var utrolig lekkert) omringet av orange vegger og tak. Dette er presseningen, og den gjør noe med deg. Jeg føler at jeg er i en båt eller et telt, samtidig som jeg har en fantastisk utsikt over Madrid.

Selve bygget er ikke så flott, minner mer om et skjellet av en kropp som har fått en tykk plast pressening over seg i flere farger. Men det er liksom ikke så viktig. Likevel fikk vi en overaskelse på toppen da det er en glassbro utenfor bygget med få strukturelle detaljer, og følelsen av ingen kontroll kommer inn. Hotellet har litt den greia, å leke med sansene våre på en dekadent måte. Hotellet bør besøkes, enten om man er interessert i design eller ikke, her har alle det gøy!

Veiene i Spania er bra. De er rette og det går fort, og plutselig er vi i Bilbao. Her var det et sted vi skulle se, nemlig Guggenheim. Nok et sted alle har det gøy. Det var ikke noe problem og ha med barn, vi fikk tom låne triller, gratis. Og en sånn guide spiller, har aldri hørt på en sånn før, men det skal jeg gjøre igjen. Arkitekturen er jo utrolig, og jeg er glad det finnes mennesker som får lov å utfolde seg på denne måten. Frank Gehry er arkitekten, så et program om han på nrk2 tidligere i våres er skylden for at vi dro hit. Museet må besøkes, enten om man er interessert i kunst eller ikke, arkitekturen er gøy!

Koonz med chowchow ved inngangen

Vi blir ikke her lenge, meningen er å komme seg lenger nord og vi skal ha San Sebastian som base. Byen ser fantastisk ut som ligger i en stor bukt med bademuligheter, og her er det høyest tetthet av michelinstjerner i hele verden. Her skal det spises!

For et par måneder siden, så jeg et bra program om arkitekten Frank Gehry som viser en ganske ydmyk og normal mann. En mann som faktisk var litt flau under åpningen av flere av hans verker, og disse verkene er helt annerledes enn noe annet. Selvfølgelig skal jeg til Guggenheim i Bilbao.

Mannen min har vært så modig og løpt foran oksene i Pamplona som 15 åring. Nå skal han tilbake, men som tilskuer og pappa. Jeg har aldri likt tyrefekting, og jeg skal heller ikke på noen arena for å se på. Men å gå i gater der oksene akkurat har løpt, en stor folkefest for både liten og stor, er jeg gjerne med på. Bare navnet Pamplona får meg til å ha lyst til å bli spansk. Vi skal til San Fermin festivalen, og oppleve kanskje Spania på sitt sterkeste.

Etterhvert skal vi som mange andre, bevege oss sørover. Spania har utrolig mange vakre små byer, og det skal bli deilig å dra fra by til by. Det er noe helt spesielt å være på bilferie, ihvertfall i et annet land. God sommer alle sammen, er glad for at jeg skal til varmere strøk når jeg ser utover Oslogryta med et grått lokk over seg. Likevel høres det faktisk digg ut å bare være hjemme i ferien og ha ordentlig fri. Hadet Oslo!

En annen ny mann jeg fant, er Tim Knol. Han likner litt på Kurt Nilsen, men litt mer behagelig. Han er fra Nederland, og blir da min første musiker fra dette landet jeg digger. Dette hørtes veldig fjortiss ut. Jajaja. Favorittene er A first og Fire of love, albumet heter Days. En annen ting som høres naivt ut, men ikke visste jeg at norske Folk & Røvere hadde bra musikk. Jeg trodde det var nærmere D.D.E, og det er vel ikke helt riktig. Da jeg hørte den nydelige versjonen av sangen What a wonderful world på norsk, tom. på dialekt, skjønte jeg at dette er et band jeg må høre mer på. Og på spillelisten er det flere gode sanger fra denne gruppen, likevel er det Vidunderlige verden som får mitt hjerte til å banke for denne vakre jordkloden vår. Apropos norsk, må også en dame som blir omtalt som kulturskatt i Norge, også nevnes. Samiske Mari Boine med inspirasjon fra Afrika, og litt hjelp fra utlandet, blir musikken hennes noe helt spesielt. Elle-Mungolian remix, er nok en hjerteskjærende sang som får et jag inne i meg til å klatre et fjell eller svømme til en øy eller løpe over en eng full av blomster.

Når vi er inne på damer. Jeg ELSKER jo damesanger, og da jeg kom over denne frekke dama, måtte jeg gjøre litt research. Fant ut at det er lenge siden hun har kommet ut med, men denne sangen, Don’t waste your time, synes jeg bare er så kul. En dame med en god dose selvtillit. Hun heter Niko og albumet heter Life on Earth og er fra 2004, men plateselskapet hennes lover ny skive, både i 2007 og i fjor, håper 2011 blir året. Det er lenge siden norske Ephemera kom ut med ny musikk, men de gamle låtene er som melis i mine ører (går det ann å skrive det?). Håper 2011 blir året for en reunion.

Boom Clap Bachelors er også et band jeg har blitt kjent med siden siste musikkblogg. De er danske og annerledes og deilig, en god blanding av soul og elektronika som fungerer veldig bra, som får meg til å føle meg litt mer voksen enn når jeg hører på Lady Gaga. Mellem dine læber heter det siste albumet, men her er det to tidligere album også som er bra. Yndlingssangen er Løp Stop Stå, som blir også yndlingen videre i sommer. Apropos sommersanger for 2011, se tilbake på mai og april

L.I.F.E.G.O.E.S.O.N er en hit som går på radioen ganske ofte, og jeg må innrømme at jeg har blitt ganske glad i den. Jeg tror den blir en sånn typisk sommerminnesang, og nok en gang vil jeg synge i kor. Det er noe med det at mange mennesker synger sammen som får meg til å bli glad. Husker en gang jeg satt i en taxi med en venninne og en kompis, også begynte vi å synge i dur og moll, og det hørtes faktsik veldig bra ut. Taxisjåføren mente det samme. Husker du Annette?

Men det er ikke bare Noah & the Whale (som synger forrige nevnt sang) som kommer til å bli stor i sommer. Jeg har kommet over nok et elektronisk musikk geni ved navn Sebastian fra Frankrike med sitt debut album ved navn Total. Dette er tøft, sexy og kult, spesielt sangen Love in motion. Har bare lyst til å ta på meg en kort kjole, høye heler, gullkjede og litt bronze i kinnene og danse på en klubb. JAAAAAAAAAAAAAA! Sang nr 2 blir da Lovesick med Lindstrøm & Christabelle og kvelden blir en lang sommernatt…

Check it out:Thilde Juni

For et par uker siden hadde jeg en helt fantastisk bytur med noen flotte damer jeg møtte i en periode i livet mitt da jeg bestemte meg for å dra alene til England for å studere interiørarkitektur. Etter 10 år skulle vi endelig møtes igjen, og jeg bestemte programmet.

Ved elvebredden til Akerselven startet vi dagen, nærmere bestemt Blå i Brenneriveien nederst på Grünerløkka. Her er det sol tidlig på dagen, og stemningen er chill og uhøytidelig. Masse farger, rare ting i trærene og en fantastisk lysekrone mellom byggene. Man finner ikke liknende steder i byen. Dette stedet må besøkes på kvelden med sine varierte konserter og fargerike gjester.

Deretter gikk turen videre nedover elven, til Schousplass, nemlig det nye stedet Popolare som er et forfriskende pust innen design. Det er en skandinavisk touch over interiøret med sitt lyse inventar i tre og strå og sterkt grønne lamper. Det siste året har den gamle direksjonsbygningen på Schous bryggeri blitt totalrenovert, og resultatet er svært vellykket. Frescoen i trappen på vei til litt finere del av restauranten, er malt av Benjamin Bergmann . Også er det en stor uteservering som føles som å være midt i smørøyet av Oslo. Rett rundt hjørnet, inn portalen, finnes Schous kjellern, et ølbryggeri jeg tror turen må gå til neste gang.

Så var det å ta trikken til Jernbanetorget, for så å vise stolt frem La Opera! Og jeg må si, for en fresh uteservering. Man må gå igjennom selve operaen, ut på den andre siden. Her alt i hvitt og man sitter rett ved vannet. Helt herlig. Dette er et must for alle, ikke bare turister. Brasserie Sanguine står for en av Oslos vakreste uteserveringer.

Her kunne vi ha sittet hele dagen, men programmet måtte fortsette. Og dette var faktisk en av de varmeste dagene vi har opplevd til nå. Iskald hvitvin stod høyt på prioriteringslisten. Nå var neste stopp Posthallene, en vakker bakgård som får tanker til å vandre til en majestetisk borggård i en storby i Italia. (Her var forresten Robert Tandberg sitt unorske og flotte showroom en gang i tiden, men måtte dessverre flytte av forskjellige grunner. Han holder til nå på Skøyen)

Nå var tiden inne for mer party, og Grims Grenka ble dumpet fremfor Bølgen & Moi på Tjuvholmen. Jeg digger uteserveringen og de spiller bra musikk her. Her er det en høy hippfaktor, men har man det rette humøret og sitter i loungen med gode venninner, er dette et kuuuuult sted. Jeg elsker belysningen inne, litt industrielt og rått med betong gulv, neon farger som gjør det fresht, og grafikk her og der som gjør det veldig kontemperert.

Da vi kom var det et par italienske herrer som tok hele loungen. Med litt flørt og søte smil fra interiørarkitekter (og én businessdame), fikk vi hele loungen for oss selv. Solforholdene kan ikke bli bedre, og omgivelsene blir enda bedre når Tjuvholmen er oppe og står. Stedet har stive priser, men opplevelsen er stor. Ihvertfall når man har den beste plassen og går med hatt

Agnes Obel er et damemenneske jeg har funnet av meg selv, eller var det nok en gang Dj Friendly som introduserte meg til denne dama òg? Ja ja, men jeg liker henne, check out videoen av sangen Riverside:Youtube. Hun kommer fra København, 5 år yngere enn meg og utrolig flink. Det er skjørt, vakkert og uskyldig. Også er det så kult at hun er dansk. Hun kom ut med CDen Philharmonics i fjor, og det minner meg litt om en blanding av PJ Harvey og Joni Mitchell. Apropos dansk musikk, fant jeg den danske trioen Bliss. Dødsdeilig chill musikk, lytt til mine to eksempler på listen, og drøm deg bort…

Jeg nevnte Jamie Woon i siste musikkblogg. Det var før jeg hadde hørt resten av cd’n hans, og sangen Street har blitt en sang som går om og om igjen. Den er funky og sexy, og har assosiasjoner til Prince, synes nå jeg, og jeg kommer liksom ikke bort fra at han ikke er en mørk mann. Stemmen tilsvarer det.

En annen jeg har skrevet om, er diggbare Veronica Maggio. Hun er så flink, og jeg tror jeg faktisk liker alle sangene hennes. Og det er sjeldent, ikke sant? Nå er det sangen Finns det en så finns det flera fra cd’n med det kule navnet; Satan i gatan. Sangene er enkle, men herregud hvor glad jeg blir når jeg hører henne. Det minner meg litt om  noe jeg kunne ha digget i svært ung alder, kanskje litt sånn som Carola var for meg i 7 års alderen. Hun spilte på Blå for et par uker siden til fult hus og god stemning.

Siste mann ut går til en norsk mann ved navn Magnus Gangstad Jørgensen alias Philter. Jeg fant han på Urørt på P3. Her kan vi publikum stemme på vinneren. Sjangeren er selvfølgelig electronica, nærmere bestemt indi electronica, og jeg er stolt for hundrede gang av norsk musikk. Hans første album kom ut 6. mai, The beautiful lies. Men Revolver er min yndling. Jeg elsker plystringen, stemmen til Miriam Vaga og de afrikanske trommene. Dette blir en av sommerens største hit!

Last ned Thilde mai og spill på Norges fest som er på tirsdag, 17.mai 2011!

Meningen med kvelden var å vise sesongens trender, der man kunne se eksempler fra HM Home, som faktisk er ganske bra til selvfølgelig en billig penge. Jeg gjorde et bomkjøp, en look-a-like silkepute i limegrønn. Men denne kan jo byttes, og jeg viser gjerne min favorittpute fra butikken som har vært i den hvite stolen min 1 måneds tid nå.

HM Home har 4 forskjellige stilarter til sommeren; Coast, Cosy, Clean og en til jeg ikke husker nå…men går ut på boheme chic, festivalinspirert, sånn som min favorittpute. Redaktøren, Line Dammen, fra Elle Decoration, holdt en liten innføring i trendene. Alle blader er fulle av nogenlunde de samme trendene, likevel er fellesnevneren gjenbruk. Og det er jo liksom vår filosofi i drivved.no. – Det er flere trender som gjør seg gjeldende denne våren, men det som markerer seg mest, er inspirasjon av natur og gjenbruk, forteller Lise Kristensen, showroomkoordinator hos Polhem. Hun mener trendene tydelig gjenspeiler en verden hvor vi blir stadig mer opptatt av hvordan vi forvalter naturressursene våre.

HM i Bogstadveien, er den første med HM Home. Butikken består av 4 etasjer og inneholder klær for alle sammen. Denne kvelden var det lånt ut møbler fra forskjellige butikker, dessverre ikke fra oss. Men vi fikk en prat med redaktøren ihvertfall. Det kuleste i butikken er helt klart inngangspartiet med en fantastisk belysning. Check it out & enjoy Friday!

Jeg har alltid drømt om å være på et party oppe i åsen i Bel Air med et basseng helt til kanten og den som har lyst kan slenge av seg kjolen og hoppe uti. Kul musikk i bakgrunnen og med en fantastisk utsikt over LA, i et hus tegnet av Mr. Launter. Apropos musikk må dere høre på Ellie Goulding, en engelsk dame født i 1986 med en utrolig bra stemme, men musikk i mai kommer litt senere…. I mellomtiden kan man drømme seg bort i et av disse husene der blandt annet James Bond og en drøss med andre filmer har blitt spilt inn, and stay cool.

Lady Dream med Twin Sisters er en helt fantastisk sang som får tankene til å vandre til romantiske 70 tallet. Jeg ser for meg en piknik med mamma og pappa og søskene mine, ute i skogen et sted. Det er en spontan piknik med mat, vin og en radio. Og et eller annet sted der ute samles flere barn og voksne. Twin Sisters kommer fra Long Island, og sjangeren heter eksperimental pop. Mye er som sjangeren, men Lady Dream er noe helt spesielt. Sjekk ut spillelisten nedenfor og ta med på påskefjellet.

Ellers har jeg blitt fan av den nye sangen til Susanne Sundfør og Timbuktu. Jeg så Timbuktu live på Øya festivalen i 2007, og for en Mann! Han har utrolig mye sjarm, er dyktig og sang pump up the jam. Ihvertfall fungerer denne duoen veldig bra. Den er kul, fengende og deilig, nok en påskehit.

Jeg legger ikke skjul på min fasinasjon til Dj Friendly, P3, som ikke bare gir meg navn på nye artister, men er flink til tilbakeblikk på all den fantastiske musikken som har blitt produsert. The Electones er et band jeg ikke har vært borte i, men det er litt annerledes, sårt og vakkert. Både mannlig og kvinnelig vokal, og det vokser, så litt stille og litt forskjellige instrumenter. Kunne ønske jeg spilte gitar, neste hadde vært piano. Mine klart favoritter her, er sangene The Huntress & The book of Elsewhere. De er litt eventyraktig liksom..

En av mine favoritt skiver, er Moon Safari med den franske gruppen Air. Jeg fikk den av en venn av broren min som den gangen var sjef i plateselskapet Polygram. Han sendte cder på cder og jeg må takke han for noe av min interesse for musikk. Men ihvertfall, jeg hadde hørt Air på cdspillern på Quarten 1999 før jeg fikk den en regnfylt dag i Brighton (der jeg studerte). Jeg elsker sangene All I need, You make it easy og Ce-Matin-Lá. Noen av albumene etter denne, klarte ikke å leve opp til forventningene, men da jeg altså en kveld hørte på Dj Friendly og fikk høre Sing-sang-sung, fikk jeg igjen den gode følelsen da jeg hørte Moon Safari for første gang! Jippi!

Man må ikke glemme norsk musikk, fordi det er jo bare såååååå mye bra musikk fra Norge. Your headlights are on er en gruppe fra Trondheim som egentlig har holdt på siden 2008, men har vel ikke blitt kjent før nå med den kule sangen Diskobar. De kom ut med plate i mars, og jeg har tro på denne gruppen. Jeg tror også nok en gang at norsk musikk industri ikke klarer å gjøre de kjent utover landegrensene…

God påske alle sammen, lytt til deilig musikk og ha det deilig med lammelår og marsipan… Sitter hjemme sammen med mitt yndlingspar og har akkurat kommet inn etter å ha sittet foran utepeisen i maaaaange timer. Ole kom akkurat hjem etter en leveranse til Oppdal. I morgen drar vi på hytta uten sne, og det er greit. Er ganske lei av vinteren nå. Velkommen vår, velkommen påske. Jeg elsker påskekrim og marsipanegg, helst anthon berg. Snart gir jeg deg de beste påske krim bøkene…

Link til spotify spilleliste

Jeg er også lei meg for at Elizabeth Taylor og Wenche Foss er døde. Dette er to damer som på en måte har virket udødelige gjennom hele mitt liv. De har liksom alltid vært to godt voksne damer, de har vært i blader, i filmer, på teater og alltid blitt snakket om. De er vakre. De har underholdt oss på mange måter. De er flotte, de var spesielle og nå er de borte.

Jeg har sett Wenche Foss flere ganger i byen, og har alltid villet gå bort og bare sagt hei, du er en flott dame. Jeg gjorde aldri det. Elizabeth Taylor har jeg dessverre aldri møtt. Men har hørt så mye om henne, både fra pappa som forgudet henne, og alle tabloid aviser som  prøver å finne alt mulig snusk de kan skrive om. Jeg digger at dama var gift 8 ganger, dessverre ingen mann som kunne holde henne i hånden da hun forlot denne jorden.

Jeg er i ferd med å avslutte et prosjekt, der all kunsten er viet til deilige damer som både er inspirerende, flotte, mystiske og vakre (både ut- og innvendig). Jeg blir aldri lei av å se hva jeg mener er skjønnhet, og det vakreste Gud har skapt (om det så er Gud?), er kvinnen. Her er et lite parti av kunsten, og la deg fasinere. Enkelt og greit.

Jeg velger å dedikere denne bloggen til den vakreste kvinnen av de alle (tom med mat i munnen), nemlig mammaen min. Bildet er tatt i 1975 da jeg ble født, og hun var verdens beste mamma. Jeg savner deg hver dag.

Sassy Beat er nok en norsk gruppe med talent. De synger sammen slik at det er vanskelig å skille om det er en eller to jenter som synger. Mørk og lys stemme om hverandre gjør sangen utrolig interessant. Og det som er så rart er at disse bare er 16 år gamle og fra Norge! The Mouse and the Bear er en fantastisk sang, og jeg er nok en gang stolt over norsk musikk!

Jeg vet at dette ikke er helt meg, men jeg må innrømme at jeg blir så glad av sangen Firework av Katy Perry. Og den er fantastisk å løpe til! Jeg blir litt flau nå, men shit au, litt cheesy må man være. Kom over denne siden da jeg skrev denne bloggen, og da måtte jeg le. Jeg er tydeligvis ikke alene;)  http://isecretlylovethatsong.tumblr.com/

Her om dagen kom jeg over disse artistene som var behagelig å høre på. Førstnevnte er gruppen Hellsongs som både lager egne låter og har noen utrolig vakre covere, blandt annet Run to the Hills av Iron Maiden. Spilte den til mannen min en kveld vi satt og hørte på musikk, og han catchet den med en gang og så for seg barnerommet med Iron Maiden plakater.Sangen kom ut i 1982, og teksten er hjerteskjærende. Hadde dessverre aldri lyttet til deres låt om ikke det var Hellsongs. Denne svenske trioen har flere gode sanger, som Seek & Destroy og Rubicon Crossings.

Jeg likte hele forrige plate av Veronica Maggio, Och vinnären er…. med måndagsbarn (som ble dessverre spilt altfor mange ganger på radioen), Stopp og Gammal Sång. Egentliglikte jeg alle og det er sjeldent. Coveret er dødskult, freshe farger og fresh dame! Og denne våren kommer altså sangen Jeg kommer, og den er sexy og jeg liker den. Håper bare ikke den blir overspilt på radioen.

Legger ut en samling av gode låter som ihvertfall 3 av de vil falle i smak, og ikke glem at musikk vokser på deg. Noen blir du “forelsket” i med en gang, men jeg synes det er en god følelse å merke at en sang endelig sitter. Skulle gjerne ha jobbet med musikk, skulle ha vært Dj eller sunget i et jenteband. Vurderer å begynne i kor. I mellomtiden, enjooooooy.

Link til spotify liste: Thildes musikk i mars

Første hotel ut er Hotel Nobis i Stockholm som åpnet for bare en kort tid siden. Hotellet er gøyalt, friskt, likevel ganske stramt. Dette er selvfølgelig ikke bare bygningens “feil” med sin klassiske arkitektur og detaljer, men valget av møbler, mønstre og farger. Jeg synes dette er et bra eksempel på å tørre å gjøre noe annerledes, bare sjekk ut plassering av møblene på hotelrommet. Her er det mønster, gull, himmelseng, farger og ikke minst en helt fantastisk høyde under taket.  Designerne som står bak er Claesson Koivisto Rune, et kjempe spennende firma som jeg vil jobbe for;). Hotellet består egentlig av to gamle bygninger som er smeltet sammen til et ett, interiørmessig.

Neste hotel er Nhow Berlin som er et “music & lifestyle” hotel der ikke bare reisende musikere kan leve godt med lydtette vegger og en room service der man kan få en gitar hvis man komponerer en sang på den, men her er det konserter på terrassen. Bygget er dramatisk og lekent, tegnet av arkitekten Sergei Tchoban. Interiøret er skapt av Karim Rashid som i seg selv er en annerledes designer enn mange andre. Det er noe pop over alt sammen, og jeg får mest lyst til å ha på meg røde pvc bukser, høyhelte lakksko, tuppert hår og føle meg som en stjerne en helg i en slik kul by som Berlin!

Tredje hotel ut er et litt mer tradisjonelt hotel, og med det mener jeg et litt mer “snillere” hotel som kanskje faller lettere i smak av en større aldersgruppe. Jeg vil likevel minne om at eldre mennesker i dag, er yngere til sinns enn det de det var for bare 10 år siden. Hotellet heter The House Hotel Nişantaşı og ligger i Istanbul som jeg forøvig var så heldig å besøke i fjor høst. Istanbul er akkurat hva man assosierer den med, et møte mellom østen og vesten. Dra dit, og bo på dette lukseriøse og sexy hotellet. Designerne bak heter Autoban, fra Tyrkia og utrolig dyktige. Designerne bruker sine egne møbler, jeg digger bokhyllen. Det er litt retro, litt sånn som jeg liker og blander det med litt voksen eleganse.

Apropos retro, må også hotellet i Mexico, Hotel Bàsico ved Playa del Carmen nevnes. Dette er en eklektisk miks av gjenbruksmaterialer (noe vi favoriserer i drivved.no), materialer/ting de har funnet som avløpsrør og kanaler og med en stor dose av sin egen kultur. Dette er et hotel for en yngere garde som kan sitte på takterrasen om kvelden å se på utendørs kino, eller bare være på rommet sitt med skuffer fylte av kule blader og følge live med på strandlivet på en plasmaskjerm. Dette hotellet er et eksempel på det å gå bort fra det tradisjonelle hotellet og hvordan det skal drives. Dette er et helt nytt opplegg for gjestfrihet med sine 15 hotelværelser.  Her får man kanskje en mer hjemmefølelse, ergo slapper man bedre av? Jeg vil ihvertfall hit, og føle meg litt unik i kule omgivelser.

Nå har jeg blitt så inspirert av denne reisen rundt i verden på trendy og forskjellige hoteller. Ikke bare har jeg laget 4 alternativer til hotelrom, men jeg tar nettet fatt og bestiller sommerferien i dag. Jeg ser utover Oslo, og man kunne selvfølgelig ha feriert i sitt eget land eller hatt en staycation (et morsomt ord jeg lærte meg i fjor sommer da et vennepar ble hjemme hele sommerferien), men jeg er glad i forutsigbart vær og vender nesen sørover. En venninne sa en gang at når hun var ute og reiste, skulle det alltid være bedre enn hjemme. Hun kan få lov til å mene det. Selv synes jeg det bare skal være annerledes, og gi meg minner jeg vil kunne prate om og tenke tilbake på. God ferie!

Lysene skaper en annerledes stemning i hvilket som helst miljø den blir satt inn i. Det øverste bildet viser en lyskrone med 157 “armer”, og rommet forvandles til et bevisst rom med anelser fra posh sen 60 talls stil. I hver lille ball er det en lyspære på 10W, og dette skaper en helt fantastisk stemning som nesten er litt mystisk. Den fleksible lyskronen er fra Bocci, kom ut i 2005 og er designet av Omer Arbel.

Jeg fant noe som var litt av samme prinsipp, bare i papir og ikke transparent, nemlig i butikken/showroom hos Gran Design i gamlebyen i Fredrikstad. Her har de forøvrig kule møbler i kule omgivelser. Om du ikke har vært i gamlebyen der nede, er det verdt en tur. Dette er en kulturperle i Norge, og når du er der, må du helt ned mot Glomma for å ta en visitt på Gran Design!

Jeg er glad i retro saker, og jeg er glad i en deilig blanding av gammelt og nytt. Jeg kom over &tradition fra København da jeg lette gjennom blader for inspirasjon til et prosjekt. Lampene heter BH1 og BH2, forkortelser til designeren Benjamin Hubert. Jeg liker de tre standard fargene de kommer i; svart og hvit og lilla. Bildet er tatt fra utstillingen deres på Stockholm messen 2011. Lampene fåes på Illums, men tror jeg har sett liknende eller samme på Eske i byen.

Forøvring fant jeg denne på Eske, og er ikke helt sikker på om jeg ville hatt den i hjemmet mitt. Men den er annerledes og det er noe sånt som dette som faktisk er positivt overaskende å finne på en bokhylle hjemme hos noen andre. Lampen er designet av Abigail Ahern, AA Head Lamp Bronze.

Sitter og ser utover byen med en god følelse. Har hatt en bra dag med barn og mann og VM. Har vært ute hele dagen, og sitter her nå og er litt stolt av Norge. Så dere da Therese Johaug løp opp på Balkongen og kongen stod med åpne armer for å få en klem. Fantastisk lys over Holmenkollen i dag, endelig!

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet til hus/leiligheter med halvetasjer/mezzaniner og korte trapper her og der. Jeg vil ha utsikt og pool og min private sphære. Her har du alt! Utsikt, grønt arealer, trær, byen der borte, litt Mies van der Rohe og en hund.

Jeg liker det å skape et rom ute, en slags bakgård. Jeg liker 50 tallsmøblene. Jeg liker de stramme linjene men som blir mykere av en varm vegg her og der og vegetasjonen ute. Her vil jeg bo! Se hvordan trærene kaster skygger på husveggene. Dette er et prosjekt som er gjennomført 100% ned til fingerspissene, går det ann å si det? Interiørdesigneren heter Rees Roberts, og har gjort et perfekt valg av møbler og materialer. Et godt samarbeid mellom arkitekt og interiørarkitekt.

Antonio Zaninovic har gjort flere spennende prosjekter, slike prosjekter jeg hadde gjort alt for å være med på. Blandt annet Liss Springthorpe House, også i Cape Town.

Antonio Zaninovic designer også møbler, akkurat den sjangeren jeg er litt hekta på om dagen. Holder forresten på å designe en båt sammen med mange andre, og kunne godt tenkt meg den stramme linjen, litt nyfunkis, i resepsjonsområde,shop, bibliotek. Siden det er fredag vil jeg avslutte med et morsomt bilde

og et tips om en god sang som jeg begynte å gråte av her om dagen. “Besvärjelse” av Oscar Danielson. Ha en fin helg alle sammen!

]]> http://www.drivved.no/blogg/mitt-dr%c3%b8mmehus-i-februar/feed/ 0 http://www.drivved.no/blogg/musikk-i-februar/ http://www.drivved.no/blogg/musikk-i-februar/#comments Sat, 29 Jan 2011 08:20:16 +0000 Thilde http://www.drivved.no/?p=2725 Jeg har nok sagt det tidligere, men jeg er stor fan av Dj Friendly på P3 som spiller mandag, torsdag og søndag. Man kan få tilsendt spillelister som ligger på spotify. Her kommer jeg over noen skatter jeg bare vil dele med dere. Oneself med sangen “Bluebird” er så cooooool. Tankene flyr tilbake til Monie Love og Junglebrothers på tidlige 90 tallet…Jeg har også blitt introdusert til Bonar Bradberry med sangen Carlos de Jackal, deilig og kul. Tanker flyr enda litt lenger, nemlig 80tallet. Jeg tenker på Sky Channel og Music Box (før MTV). Dette er retro elektronisk med dagens touch.

Ellers kom jeg borti et annet band med det kule navnet, Crystal Fighters. Jeg digger sangen “At Home” på albumet Star of Love. Jeg har lyst til å synge i kor!

Jeg elsker å høre vakre kvinnestemmer som synger, her må nevnes Moi sin cover av Hjerteknuser av Kaizers Orchestra som lagde en konkurranse om hvem som kunne lage den beste versjonen. Moi vant, en verdig vinner.

An open letter to New York fra Beastie Boys er en sang jeg liksom ikke blir lei av og veldig bra å løpe til. Man føler man er på flukt Løp Thilde, løp! Og jeg har dessverre ikke løpt så mye i det siste, da er det bare å sette på denne sangen på øret og flykte fra politiet, hihihi..

Junipher Greene begynte å spille på Klubb 7/Kongen (og der jobber jeg hver dag). Sanger som Witches daughter er kjempe bra! Melodiene er tatt rett fra San Francisco, og virker så lite typisk norsk, spesielt på denne tiden. J.G gav en hel håpende generasjon svaret på at fantastisk musikk likeverdig sine amerikanske musikk idoler kunne produserers og gis ut i Norge, noe som resulterte i mange nytenkende norske band. Albumet Friendship kom ut i 1971. Nerdrum hadde laget coveret som han dessverre destruerte fordi han ikke vil bli husket for slik kunst. Han er rar synes jeg. Han mente dette ville påvirke hans kunstneriske arv negativt. Dust. Nå har Dagens Næringsliv laget en liste over de 100 beste album som har kommet ut i Norge. Friendship med Junipher Greene kom på 1 plass! Kult!

Maleriet er jo utrolig fasinerende, og noe jeg absolutt kunne hatt på veggen.

Et av mine favoritthoteller ligger i New York, nemlig det lukseriøse Gramercy Park Hotel på Lexington Avenue. Hotellet var designet av Robert T. Lyons og ble bygget i 1925. Her har blandt annet Humphrey Bogart giftet seg, og familien Kennedy bodd i flere månder.

Hotellet har gjennomgått flere forandringer, og da hotellet ble solgt til Ian Schrager i 2003 ble det totalt renovert i samarbeid med kunstneren Julian Schnabel. Ikke bare er rommene vakre med stor inspirasjon fra 50 tallet, og det er en fantastisk farge palette med juvelfarger. Jeg får en følelse av Hitchcock, velour, sjakk, teater og mormor. Men hotellet har en imponerende kunstsamling.

Her vil jeg bo. Fant den billigste prisen på hotel.com som var på 2600 kr pr. døgn. Jeg får vel ta til takke den kule baren på taket neste gang jeg er i New York.

Alle bildene er fra Gramercy Park Hotel.com

]]> http://www.drivved.no/blogg/retro/feed/ 0 http://www.drivved.no/blogg/mad-men/ http://www.drivved.no/blogg/mad-men/#comments Sat, 08 Jan 2011 20:55:38 +0000 Thilde http://www.drivved.no/?p=2518 For noen måneder siden spurte jeg en trendanalytiker fra København hva eller hvem som var de mest betydningsfulle trendsetterne om dagen. Han nevnte flere, men jeg husker spesielt godt to av dem. Lady Gaga & Mad Men. Jeg er ingen fan av Lady Gagas musikk, derimot er hun unik i måten hun presenterer seg selv på og skal ha respekt for så mange hit på så kort tid. Og Mad Men har jeg nå gått til innkjøp av og er i midten av første sesong. Jeg er helt bergtatt av filmsettet. Mad Men handler om det oppdiktede reklamebyrået Sterling Cooper Advertising Agency på slutten av 50 tallet/begynnelsen av 60 tallet, den tid da det bare var menn som fikk lov til å være kreative. Vi følger Don Draper, en suksessfull art director med en hemmelig fortid jeg ennå ikke vet hva er. Han har en elskerinne, men elsker sin kone. Han er intelligent og smart, men på kanten av deprimert hele tiden. Han er hjemme med barna sine som han nesten ikke har tid til, han går ut med kunder på kveldene, spiser på fantastiske restauranter, sitter i møter og drikker sterke drinker og røyker hele tiden.

Det er noe spesielt med denne serien jeg helt ikke klarer å sette fingern på, det er kanskje derfor jeg ikke klarer å slå av tv’en på kvelden. Men en ting er sikkert, og det er at interiørdesigneren Amy Wells, har gjort en utrolig bra jobb med å være så bevisst i sine valg av ulike stemninger i hvert sett. Jeg blir bare så inspirert, og har allerede funnet konseptet til min neste interiørjobb !! Det er ikke det at det er så vakre rom og miljøer, mer det at stilen er så gjennomført, stram  og elegant. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Chect it out, bildene er fra TV kanalen AMC.

Her er det så mange elementer man kan ta inn i våre egne prosjekter, selvfølgelig med en litt annen vri, men ikke for langt fra heller. Man virket liksom så mye mer dedikert til stilen i “gamle dager”. Har du ikke fått med deg serien ennå, må du bare begynne å se den allerede i morgen. Det er møterommene og restaurantene som jeg mener er en fryd å se på. Dessuten er dette et plot jeg aldri har sett noe liknende til, og det er kult å se hvordan miljøet på og utenfor kontoret var på denne virkelig konservative tiden. Jeg er glad tidene har forandret seg litt.

Har ennå ikke spist en brødskive, har spist spaghetti bolognese uten pasta og vært på Peppes Pizza uten å delta i måltidet. Ha en god lørdag alle sammen, jeg må gå å se episode 9 før jeg stuper til sengs.

Jeg har selv sittet på begge sider av bordet, og jeg er flau over grådige og griske byggherrer. Alt skal være billigst mulig. I prospekter står det walkingcloset, men i virkeligheten et kott med et ikea skap. Designkjøkken=hvitt student ikea kjøkken med ingen profiler og hvite 10×10 fliser. Billige blandebatterier, billige gulv, isolering som ikke holder til Norsk Standard.

Dette er prosjekter fra Kingosgate 17 og Rolfsbukta på Snarøya, er det noen forskjeller?  Da Waldemars hager begynte å ha visninger i 2003 ble jeg imponert over design, høy teknologi, felles områdene og variasjon av høyde på byggene. Det skal nevnes at byggene ikke var ferdig. Jeg bodde i nærmiljøet og “brukte” waldemars hager (dvs gå turer med Mille etc), og det gikk ikke lang tid før jeg ble skuffet over dette prosjektet her også. Det manglet litt sjarm her og der, alle terrassene ut mot “bakgården” var stappfulle av skrot, bygget så ut som det var nærmere 40 år gammelt enn 2 år gammelt, det så rett og slett litt herja ut. Det ble fort grått og slitent. Deler av bygget liker jeg, men da Waldemars hager byggetrinn nr 2 starter, drepes hele prosjektet og blir hvilken som helst annen drabantby. Dark arkitekter har designet bygget, og de er flinke. Men jeg tror at plan og bygn. etaten, byggherre og arkitekt ikke har klart å finne optimale løsninger sammen. Hvorfor ikke droppe 10 leiligheter på grønt arealer? Hvorfor ikke bruke et annet material på balkonger, hvorfor ingen farger? Jeg føler at det her funker på en modell av bygget, men ikke in real life.

Waldemars hage fra første byggetrinn

W.h fra byggetrinn 2, så trist og livløst

For meg ser det ut som samme arkitektkontor på alle eksemplene ovenfor. Hvorfor skal man kopiere hverandre, har man ingen fantasi lenger? Det må nevnes at Dark hadde en annen filosofi enn de andre prosjektene, men i realiteten er det sluttresultatet som betyr noe. Dessverre?

Reiulf Ramstad Arkitekter har derimot klart det. Skalaen er ikke det samme, men designen er vellykket. Jeg har dessverre ikke fått kommet meg inn i bygget, men en kollega av meg var der på visning og var deppa over at han ikke hadde 5 mill å bruke på Oslos mest kule leilighet. Leilighetene ligger rett ved Akerselven, vis a vis Blå nedenfor Cuba på Grünerløkka. Check it out!

Nedenfor andre eksempler på velykkede prosjekter, noen utført andre ikke, men de har noe som jeg mener de norske ikke har.

I sommer da jeg gikk over Grønlandsleiret, gikk jeg forbi et nytt bygg som jeg merket jeg ble litt stolt av. Hadde aldri hørt om eller sett bygget før, og følte meg liksom litt i utlandet. Her var det før en asflatplass der ingenting skjedde. Nå var det et stramt og flott leilighetskompleks med strå på taket. De franske balkongene hadde forskjellig dekor fra Pia Myrvold for å myke opp fasaden. Arkitektene heter Element Arkitekter og holder på med andre spennede prosjekter som leiligheter i Dælenenggaten.

Dælenenggaten

Avslutningsvis vil jeg nevne der jeg selv vokste opp og hadde en god barndom. Jeg drømte alltid om egen hage, men i disse leilighetene hadde man faktisk stor terrasse og balkong, 3 etasjer, stue og spisestue, 4 soverom, 2 trapper, stort kjøkken og ikke minst Oslos beste utsikt. Meg og min familie bodde i midten og hadde en bjørk i vår verandakasse. Mer om det livet kommer en annen gang…

]]> http://www.drivved.no/blogg/arkitektur-uten-sjel/feed/ 3 http://www.drivved.no/blogg/meryl-streep/ http://www.drivved.no/blogg/meryl-streep/#comments Tue, 04 Jan 2011 09:54:03 +0000 Thilde http://www.drivved.no/?p=2360 Jeg elsker kavalkader, og fikk med meg dessverre bare sportskavalkaden i romjulen. Men jeg vil bare se litt tilbake på tiden som har gått. Jeg er fryktelig nostalgisk, både på godt og vondt. Det er ihvertfall viktig å se på filmer man ikke har fått med seg de siste årene. Her er noen som jeg mener er verdt å se, noen om og om igjen.

Jeg elsker gode filmer og jeg hater dårlige filmer. Dvs at jeg orker ikke å bruke tid på dårlige filmer, jeg går da dessverre sjelden på kino. Her om dagen så jeg en kjempe fin film, Julie & Julia med den legendariske Meryl Streep.

Ingen over eller under eller ved siden av denne damen. Hun lever seg inn i rollen slik at man tror at det er sånn hun er født. Det er sånn hun er i virkeligheten. Denne følelsen får jeg hver gang hun er i en film, untatt Mama Mia som ikke er meg. Så på den i 20 min. før jeg måtte slå av.

Det er ikke uten grunn at jeg da foreslår neste DVD, som heter It`s complicated med samme fantastiske dame, Alec Baldwin og Steve Martin. Dette er en film om hverdagen, vanlige problemer og små gleder, litt sånn Woody Allen aktig der folk snakker i munnen på hverandre.

Den første filmen jeg så med Meryl Streep, er den svært triste filmen Kramer mot Kramer med Dustin Hoffman som kom ut i 1979. Jeg så den nok noen år senere, og husker den fikk meg til å tenke. Men den beste filmen til Meryl Streep, er så klart Sofies Valg som kom ut i 1982. Jeg har sikkert ikke sett filmen på 10 år, ennå ser jeg klart for meg flere scener fra filmen, spesielt etter å ha blitt mamma. Den verste scenen er da hun må velge hvilket barn hun vil beholde før hun skal sendes til konsentrasjonsleir. Denne scenen orket hun bare å spille inn en gang fordi den er så sterk. Skuespillerinnen lærte seg polsk for rollen. Imponerende. Filmen dekker alt av følelser, fra lidelse til forelskelse. Jeg mener filmen er en av de 10 beste i hele verden!!

Min favoritt kjærlighetsfilm er uten tvil Broene i Madison County. Da jeg så denne filmen for første gang, var jeg i et forhold (mange, mange år siden) jeg egentlig ikke likte meg i. Filmen fikk meg til å tenke i andre baner, hvorfor bruke tid på en halveis en istedet for en man nyter å være sammen med? Denne filmen er fantastisk med Meryl Streep som en ydmyk dame som opplever kjærligheten så til de grader sterkt med en som er på gjennomreise, en som er så annerledes men likevel så lik. Scenen da Eastwood sitter i bilen foran, det regner, han tar på medaljongen sin og hun tar tak i håndtaket på bildøren. Så skifter lyset fra rødt til grønt, og de kjører avsted. Herregud som jeg gråter hver gang jeg ser den.

Og litt fravik fra Meryl, vil jeg bare informere om at jeg ennå ikke har spist karbohydrater i form av brød, pasta eller ris i 2011. Jeg har heller ikke fått tak i en tredemølle. Jeg var ute og løp i går. Og har egentlig veldig lyst på spaghetti og se på She Devil…